Stjernen - Mester'n 6-6

Sesongen 83-84 hadde vært en lang prøvelse for Storhamar. Trener Kåre Syversen hadde gått etter tre kamper og konsolideringen av plassen i 1. divisjon hadde blitt en øvelse i å tråkke vann og holde plassen. Serien ble dette året gjennomført med åtte lag, og det var enda ikke avgjort om man skulle gå tilbake til 10, eller fortsette med åtte. De to siste plassene måtte derfor unngås for en hver pris.

Lagenes utgangspunkt foran denne kampen var derfor vidt forskjellig. Stjernen var med i gullkampen, mens Storhamar kjempet for livet for å komme seg ut av nedrykks-sumpa. Sjuende og kvalifisering var det beste man kunne håpe på, men med Viking på åttende pustende i nakken var det smått dramatisk for de gule og blå.

Poenghåpet var så som så før kampen, men det skulle ende med en liten overraskelse takket være en stor kamp av en ung stjerne som var i ferd med å tre fram for alvor! Erik Kristiansen var allerede godt kjent, og i en alder av 20 år i ferd med å etablere seg som en av de store stjernene i både Storhamar og ligaen generelt.

I denne kampen ble i hvertfall stjernenpublikummet fullt klar over Storhamars nummer 20, om de ikke hadde vært det før! Mot både forhåndstips, form og spillets gang tok nemlig de gule og blå tak i kampen fra start. Etter de første 20 minuttene ledet Storhamar 2-0, uten at det var noen garanti. Hamarlaget hadde nemlig rett som det var kastet bort klare ledelser denne sesongen. Det som var hevet over tvil var i det minste at Erik var i form. Etter først å ha spilt fram Øyvind Løsåmoen til 1-0 gjorde han selv 2-0 i sluttminuttene av perioden!

Midtperioden begynte som de tilreisende fra Hamar hadde fryktet. Før fem minutter var gått hadde hjemmelaget hentet inn ledelsen og man ventet bare på at Storhamar skulle ramle sammen som så ofte før. Erik Kristiansen var ikke med på den teorien og sendte gjestene i front med sitt andre mål for kvelden bare få minutter senere.

Kampen jevnet seg ut etter dette- I følge Hamar Arbeiderblad brukte Stjernen stadig flere ressurser på å stanse Kristiansen og opptrådte usikkert hver gang han var på isen. Det var kanskje et lettelsens sukk som førte til 3-3 i overtall når samme mann var ute av dansen i to minutter etter en utvisning.

Det var imidlertid bare et lite opphold før herjingene startet igjen. Ikke lenge etter pause var han på farten igjen og satte opp Ole-Roberth Holmen med en fin pasning som ble greit ekspedert og Storhamar på ny i ledelsen. Stjernen kom igjen tilbake og utliknet ved sin egen "super-junior", 16 år gamle Morten Finstad. Denne gangen ville ikke Storhamar gi seg og halvveis i perioden tok de atter en gang ledelsen. Scoring av hvem andre enn Erik Kristiansen, nå tremålsscorer.

Stjernen presset på desperat etter dette og toppet laget med sine beste menn. Storhamar knirket i forføyningene og til slutt sprakk det. I løpet av ett minutt scoret Stjernen to ganger og så ut til å ha revet ned det SIL og Erik Kristiansen hadde bygd opp med en solid kamp.

Klokka tikket ned og nå var det Storhamar som var desperate. Da viseren på det gamle uret i Stjernehallen hadde nådd nesten til topps og håpet var i ferd med å svinne fant Erik Kristiansen det på tide å krone en fantastisk kamp på best mulige måte. Han kjempet seg inn på mål og ekspederte inn pasningen fra Olav Slåtlandet med to fattige sekunder igjen å spille. Der og da føltes det som mer enn en halv seier, ikke minst for Erik selv som sto med en ny personlig rekord. Fire mål og to assist i en kamp som endte 6-6. Mer kunne vel ikke forlanges!

Storhamar holdt Viking stangen og knep sjuendeplass med fire poengs margin.  Stjernen måtte ta til takke med tredjeplass i serien, ett poeng bak VIF. Et poeng de tapte to sekunder før slutt mot Storhamar.