Visst kan Storhamar!

Hvor mye kan en enkelt kamp bety? Veldig mye! Når en så gleden og lettelsen hos de gule og blå da Christian Larrivée satte det avgjørende 4-2-målet tre minutter før slutt skjønte man hvor viktig det var å få tilbake den gode følelsen. Hvordan det går framover er selvsagt umulig å si, men å få stoppet den sju kamper lange tapsrekka var utvilsomt svært viktig!

Hvilken betydning det hadde å få tilbake Christian Larrivée er vanskelig å si, men det var ingen tvil om at laget hadde hevet seg betraktelig fra den siste tidas begredelige kamper. Førsteperioden var solid. Det var en pondus over laget vi ikke har sett på ganske lenge. Der man i det siste har havnet ute i vantene og opptrådt tamt i offensiv sone var det mer direkte og på mål denne gangen.

VIF kom fra en overkjøring av serieleder Stavanger, men hadde ikke samme trøkk i kveld. Førsteperioden ble jevnspilt, men Storhamar hadde et lite overtak og de største sjansene. Det eneste som manglet var nettkjenningen. Bakover var det også trygt og greit, og VIF fikk ikke lov å sette det største trøkket på mål. Det ble noen utvisninger, men ingen av lagene klarte å holde seg fulltallig mer enn noen sekunder av overtallene og utliknet det på den måten.

Storhamar hadde vist de tegnene man håpet, med større trygghet og nøyaktighet i spillet og selvtilliten var på stigende kurs. Spørsmålet var om man kunne bygge på dette i midtperioden. Med et Vålerenga som ikke var helt på hugget var det tydelig at det første målet ville være viktig. Det var derfor meget viktig da Martin Blakseth Huse styrte inn 1-0 bare 15 sekunder ut i et tidlig powerplay.

Målet så ut til å løfte flere kilo av skuldrene til de gule og blå og bare 40 sekunder senere var de på farten igjen. Et lite kunststykke av Nathan Martz foran mål åpnet rommet han trengte til å løfte inn en nydelig backhander til 2-0. Nå rocket det skikkelig på tribunene og Storhamar fortsatte å kjøre.

Det var nære på 3-0 like etter, før VIF fikk summet seg. Oslolaget kom etterhvert til hektene og gjorde det stadig oftere hett for Tommy Johansen. Den unge keeperen har imidlertid arvet taket på VIF fra Trevor Koenig forrige sesong og bidro med et par utrolige redninger. Ikke minst da han var aldeles utspilt, men holdt spaken på isen bak seg og reddet på streka. En redning som hadde fått garvede NHL-kommentatorer til å gå av skaftet.

VIF fikk til slutt sin redusering da de utnyttet en markeringsmiss hos hjemmelaget og satte pucken inn bak en dekket Tommy Johansen. Nå fikk Vålerenga opp dampen og tok over initiativet i kampen. Hvilket bedre tidspunkt å øke ledelsen igjen enn akkurat da? Storhamar kom på en kontring og Joakim Jensen ble servert en Martz-spesial fra bak mål og dunket inn 3-1 to minutter senere.

Storhamar blåste en gedigen mulighet til å sette kampen med 1.16 i fem mot tre mot slutten av perioden, men hadde nå uansett et godt utgangspunkt og en god følelse foran den tredje perioden.

Ikke uventet var det Vålerenga som tok tak i det nå og presset Storhamar tilbake. Reduseringen som kom før seks minutter var unnagjort kom for tidlig til at det var komfortabelt. VIF presset hardt på i lange perioder, men man satt litt med følelsen av at i dag var dagen. Tommy Johansen var god og heldig og holdt laget inne med et par viktige redninger.

Storhamar kom til noen bra sjanser etterhvert de også, ikke minst Eirik Børresen som knallet pucken i stolpen på en kontring. Det skulle bare være et forvarsel viste det seg!

Med litt under tre minutter igjen på klokka kom den allerede omtalte avgjørelsen. Martin Blakseth Huse fikk pucken etter at nummer 23  snappet den og satte i gang en kontring. Larrivée var med i midten og etter å ha fått backen til å tvile leverte han fra seg pucken og canadieren kunne ta  seg av resten. Det var mange kamper med oppbygd frustrasjon fra tilskuerplass som lå i den steinharde avslutningen som smalt forbi DesRochers nede ved isen.

Det var den perfekte krona på verket i en kamp der samtilige i gult og blått hevet seg opptil flere hakk fra de seneste kampene. Jimmy Andersson fikk bestemannspremien, men den kunne like gjerne gått til Martz, Larrivée, Johansen, Hillestad, Jensen eller en av de andre som kjempet som helter for den gule og blå drakta.

Nå er det bare å håpe at man kan bygge videre på denne framgangen og gå inn i sluttspillet med hevet hode og stor selvtillit!